Bak store vinduer på Sola Strandhotell, med utsikt over stranden hvor barn og voksne bader og koser seg i solen, sitter rektorer og avdelingsledere i Time kommune med strategi- og utviklingsarbeid for de kommende skoleårene.
«En av de viktigste oppgavene våre er at alle elever skal være inkludert og få en utdanning!», sier Pamela Sudmann, skolesjef i Time kommune. Hun er ansvarlig for oppstartsseminaret for skolelederne i Time kommune, der ett av temaene er «Guttene våre». «Dette med utgangspunkt i kunnskap vi har i Time om at guttene sakker akterut i forhold til jentene.», forsetter Sudmann. Hun legger til: «På denne samlingen blir det satt fokus på våre flerspråklige gutter. Vi har høy grad av gjennomføring av videregående opplæring, men vi vet at kun femti prosent av denne gruppen fullfører.»
Et av temaene er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp i skolen, og deltakerne har blant annet fått vite at nær 70 prosent av de som får spesialundervisningen i grunnskolen er gutter, at jentene gjør det bedre i videregående skole og at kvinneandelen i studier med høye karakterkrav er på 65-70 prosent.
«Vi har et særskilt fokus på flerspråklige elever og gjennomføring av videregående skole.», forteller Monica Aga, skolerådgiver i Time kommune, og legger til: «Dette er et viktig tema å diskutere og lage egnede lokale tiltak for». Kristi Finnbakk, som også arbeider i fagstaben i Time kommune legger til: «Vi er opptatt av å øke gjennomføringsgraden for gutter. Tiltak som vil hjelpe disse vil også gagne andre elever.»
Deltakerne på seminaret fikk også høre Jan Ove Tobiassen fra Bryne kompetansesenter. I foredraget «Veien fra flyktningeleir til Bryne» viste han til at språkutfordringer, kulturforskjeller og liten kunnskap om norsk skole etc. gjør det utfordrende å lykkes med integrering og opplæring av innvandrergrupper. «De kommer fra utenforskap – vi skal få dem inn», sa Tobiassen, og la til: «Jo mer lærerne vet om elevens og familiens bakgrunn, jo bedre vet de hva de skal gjøre!»
Kristi Finnbakk presiserer: «Vi kan ikke se på innvandrere og elever med særskilt norskopplæring som en ensartet gruppe, veien til et godt hverdagsliv krever ulike tilnærminger.»
I tillegg leste skolelederne faglitteratur, de delte egne erfaringer i grupper på tvers av skolene og jobbet med egen skoles utviklingsplaner.
Du kan lese mer om temaet kjønnsforskjeller her: NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring — Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp